Filmen om sentrum

Jeg var på en kamp nå nettopp og noen la merke til meg fordi jeg stilte meg på skyggesiden. Alle satt på solsiden. Så kom et vaktmannskap bort til meg; «Vil du bli brun?» sa han til meg. Man kan jo tenke seg at man ikke ville bli det i utgangspunktet.

Husker du hvordan vi kom frem til Horten? Ja, det husker jeg veldig godt. Fordi vi ville gjerne flytte til det vi har blitt veldig glad i – småbyer og da tenkte vi; hva byr seg av muligheter langs Oslofjorden innenfor en times avstand fra Oslo / Bærum. Det vi også merker oss er jo at dette er jo en kulturby sånn vi ser det. Det er veldig mye som foregår her. Når du leser Gjengangeren så står det «Skjer det noe her? Ja, faktisk» og ser du på hva det er så er det veldig mye musikk av ulikt slag. Jeg skal gjerne være med i bluesklubben, jeg skal gjerne være med i jazzklubben, jeg skal også vurdere å være med i viseklubben. Alt finnes her i Horten. Og det skjer noe hele tiden.

Og så er det jo også sånn at vi har barn og ikke minst barnebarn som elsker å bade om sommeren og den store overraskelsen for dem, da de kom på besøk i sommer, var jo Rørestrand og mulighetene for å ikke bare bade, ikke bare sandstrand, ikke bare stupe, men også ha muligheter for sandvolleyball og det er også en sjarmerende pub der hvor vi kunne ta et glass vin. Som dattera mi sa: «dette er nesten som å være på Kreta dette her».

Så selv om det var litt vemodig etter 38 år på Bekkestua så de vel ganske raskt at dette var en veldig god erstatning for huset på Bekkestua. Ja, nå har det vel status som enda bedre enn forholdene på Bekkestua i familien.

Ellers legger man jo merke til hagebyen her i Horten. Horten er ikke bare en småby. Horten er også en by med veldig stor andel villaer og det er et særpreg ved en by.

En av de første dagene vi hadde flyttet hit så kommer det en nabo over med nydelige rømmevafler og sier: «Velkommen til Rustadgata!»

Her kan man jo sitte og nyte en høstkveld med stearinlys og et lite glass innendørs der.

Her sitter man og koser seg med morgensola og det er bare ti minutter å gå ned til båtplassen fra huset. Det som vi ikke kan se herfra og som er veldig stas det er at vi har en pub i kjelleren. Dere ser et Stabæk-flagg som henger der. Jeg har sagt tidligere at jeg er i ferd med nesten å forlate Stabæk til fordel for Ørn-Horten. Så vi vet ikke hvor lenge det flagget henger. Jeg skal bare undersøke om det finnes et Ørn-Horten-flagg. Da vil det bli hengt opp her i puben.

Oi!

Men for all del, Saxon King skal få besøk de og altså. Det er en pub som ligger rett borti gata her. Vi har kanskje 300 meter. Det er jo en nådegave å ha en flott pub i tre etasjer med fotballskjermer og ølseidler og gode venner. Det er kvalitet. Det er det vi mener er kvalitet ved det å leve.

Ikke at det er det sentrale ved det å velge Horten, men det skal være sagt at man prismessig  kommer veldig gunstig ut ved å kjøpe et hus her. Det vi grovt sett kan si er at sammenliknet med der vi kommer fra så er det halv pris på et hus her.

Ha det godt da!